Historien om nordmannens Rangers-opphold: Fisket etter fugler med «Gazza»

EKSKLUSIVT:

Etter et suksessrikt første opphold i Rosenborg på 1990-tallet reiste Ståle Stensaas til Skottland. Der opplevde trønderen litt av hvert.

Stensaas var i midten av tjueårene da overgangen til Rangers ble gjennomført. Da hadde han allerede vunnet tre ligatitler og ett cupgull med moderklubben Rosenborg.

Venstrebacken fra Trondheim var sikker på seg selv, men innrømmer at han ikke visste helt hva som ventet han.

– Jeg var sikkert ikke forberedt, men det var litt sånn på den tida der. Mange ble solgt til utenlandske klubber. Jeg hadde også tilbud fra flere steder, og valgte til slutt å dra. Jeg følte på sett og vis at jeg var klar for det, sier Stensaas i et intervju med Britiskfotball.com.

Han er nå 49 år gammel, og har satt seg i bilen sin for å ta en prat med oss over telefonen. Minnene fra tiden i Skottland sitter fremdeles ganske godt.

– Jeg trivdes veldig godt, siden jeg kom til en fin klubb. Så hadde jeg jo fire år på kontrakten, men ble der i tre. Det var det flere grunner til, forteller Stensaas.

Kom til et lag som satset

Før Stensaas ankom Glasgow hadde Rangers vunnet den skotske ligaen ni år på rad. Laget besto allerede av flere gode spillere, og nordmannen var heller ikke den eneste som ble hentet inn.

– Det var superspennende. Jeg kom til et lag som satset hardt, og som kjøpte en del spillere. Det var utrolig gøy å være med på. Celtic satset også, så der var det kniving, sier han.

Stensaas ble hentet til Rangers i slutten av mai i 1997. I løpet av samme overgangsvindu kom også blant andre italienerne Marco Negri og Gennaro Gattuso, og svenske Jonas Thern.

Paul Gascoigne og Brian Laudrup var blant spillerne som allerede var i klubben.

Fisket etter fugler

«Gazza» spilte 74 ligakamper og scoret 30 mål for Rangers mellom 1995 og 1998. Før dette hadde han storspilt for Newcastle United og Tottenham. Han hadde også vært gjennom et treårig opphold i italienske Lazio.

For Ståle Stensaas var det spesielt å dele garderobe med en så stor stjerne.

– Når han var påskrudd og fikk trent nok var han veldig god. Problemet var at han gjorde det for sjeldent. «Gazza» var ganske god på den tiden, men han var også litt på vei ned. Han slet veldig med å holde den gode formen gående, sier han.

Likevel var han bedre enn de fleste andre når han var på toppnivå.

– Når han først var til stede var han vel egentlig for god for den skotske ligaen. Også var han en veldig trivelig fyr å ha i garderoben, selv om han fant på mye rart, forteller Stensaas.

Gascoigne hadde blant annet én veldig spesiell hobby. Den fikk Stensaas være med på å prøve.

– Han var veldig glad i å fiske, så jeg var med han på et par fisketurer. Det var veldig artig. Det litt spesielle var at han også fisket fugler med fluestang, som gjess og gås. Det var en hobby han hadde, sier Stensaas.

Videre forteller han om da en dame som skulle vaske hjemme hos «Gazza» fikk seg et aldri så lite sjokk. Fuglene ble nemlig også tatt med hjem der han bodde.

– Han hadde låst inne en svær gås på doen i huset sitt. Også hadde han en vaskedame som kom innom for å gjøre jobben sin. Da hun åpnet døren møtte hun en spinnvill gås som hadde gått helt berserk, ler Stensaas.

Andreplass og cupfinaletap

Sesongen 1997/98 spilte Stensaas 28 kamper for Rangers. I begynnelsen av oppholdet var han ofte med i startelleveren. Han opplevde også stor støtte fra manager Walter Smith.

Mot slutten av sesongen hadde han derimot vært noe plaget av skader, og formen var ikke helt den samme.

– Jeg var egentlig ganske fornøyd i starten. Jeg syntes at jeg taklet nivået godt, sier Stensaas.

Laget var også svært nære å oppleve suksess i den skotske FA Cupen. I semifinalen slo de ut Celtic med en 2-1-seier. Da spilte også Stensaas sin tidligere lagkamerat fra Rosenborg, Harald Martin Brattbakk, for erkerivalen.

– Jeg husker ikke akkurat den kampen så veldig godt, og jeg tenkte nok ikke så mye over at Harald Martin spilte på det andre laget. Men det var i en periode der jeg hadde vært litt inn og ut av laget på grunn av skade. Jeg spilte ikke lenger fast på den tiden, og det begynte å gå litt trått, forteller han.

Finalen ble spilt på Celtic Park, og mulighetene for å ta gull i løvens hule var absolutt til stede. Heart of Midlothian var siste hinder.

Oppgjøret ble spilt bare én uke etter at det var klart at rekken med ligagull var over for Rangers. Og vondt ble til verre da Colin Cameron og Stéphane Adam sørget for 2-0-ledelse for Hearts. Stensaas ble byttet ut i pausen, og en sen scoring fra Ally McCoist hjalp lite. Sluttresultatet ble 2-1, og Rangers hadde gått gjennom en hel sesong uten å vinne et trofé for første gang på 12 år.

– Det var jo sett på som veldig stort å vinne den skotske cupen på den tida. Og dette var noe vi virkelig trodde at vi skulle klare. Også var det jo ekstra bittert at vi tapte finalen på Celtic Park, sier Stensaas.

Les også:

Nordmannen forbløffet PL-stjernene, før han takket nei til Barcelona. Nå forklarer han hvorfor