Fra cuptriumf til identitetskrise: Historien om den tidligere Premier League-klubbens fall
Morten Haugdahl Lie
26. februar 2021
10 år etter triumfen i ligacupen kjemper Birmingham for overlevelse i Championship. Nå maner fansen til innsats.
«Vi kan ikke bli en ny Bury FC». Det er lyden fra det åpne brevet som møtte spillere og ansatte utenfor inngangen til Birmingham Citys treningsfelt forrige uke fra desperate supportere.
Det er nå 10 år siden titusenvis marsjerte mot Wembley for å være vitne til et av Birmingham Citys fineste øyeblikk – Ligacup-triumfen over Arsenal. 10 år senere må desillusjonerte fans holde seg vekk fra St. Andrews på grunn av koronaviruspandemien, mens de blå raser nedover mot League One bak lukkede dører.
Call To Action: An Open Letter to the Players of #BCFC – Please Retweet to help this reach the players!💪
Keep Right On💙 @BCFC pic.twitter.com/Vdgq8ACsOm
— Blues Focus (@BluesFocus) February 18, 2021
Birmingham har bare vunnet to hjemmekamper det siste året. Etter å ha holdt seg med nød og neppe i Championship i fire av de siste sju sesongene, ligger klubben nok en gang utsatt til på tabellen med bare to poeng over nedrykksstreken. Nå må klubben nok en gang kjempe med nebb og klør.
Aitor Karanka, som er klubbens sjette manager på fire år, er under hardt press og følges nøye med av Zhao Wenqing – Birmingham-direktøren og styreleder i klubbens morselskap.
Men bak kulissene finnes det enda større bekymringer. Fansen frykter at nedrykk vil føre til økonomisk ødeleggelse etter at Birminghams nåværende regime brøt EFLs regler for profitt og bærekraft for to år siden. Det førte til poengfradrag og en transferembargo.
I tillegg har ansatte med lang fartstid i klubben sluttet og rekrutteringen er ikke-eksisterende.
Så hvordan havnet klubben i denne gjørmen? Foran lørdagens 10-årsjubileum av Birminghams Ligacup-triumf, har Sky Sports snakket med tidligere ledere, spillere, trenere, ansatte og fans for å finne ut av hvordan det har gått så galt.
Februar 2011 – Wembley Stadium
Alex McLeish var Birmingham-sjef i finalen mot Arsenal, men ville manageren som ledet Birmingham til klubbens første pokal siden 1963, ha byttet det ut for overlevelse i Premier League samme sesong?
– Jeg ville sannsynligvis det. Men på lang sikt, ville jeg fortsatt ha vært i stand til å bygge laget slik jeg ønsket det de neste 10 årene?, sier McLeish.
Obafemi Martins scoret kanskje sitt enkleste mål i karrieren i finalen mot Arsenal. For Birmingham endret det alt.
Keeper Ben Foster dundret et frispark fra egen banehalvdel opp på lange Nikola Zigic som stusset ballen inn til Arsenal-keeper Wojciech Szczęsny. Arsenals Laurent Koscielny var samtidig på vei til å sparke ballen unna og dårlig kommunikasjon førte til at ballen havnet i føttene på Martins foran et tomt Arsenal-bur.
Martins trillet ballen inn og Birmingham ledet 2-1 bare minuttet før full tid. 2-1 ble også sluttresultatet.
Se den avgjørende scoringen her:
Martins spilte bare fem kamper for Birmingham, men synet av hans varemerke-feiring etter å ha rullet ballen inn i et tomt nett vil aldri bli glemt av Birmingham-fansen.
– Da han scoret, løp alle rundt i sirkler. Det var i vantro egentlig fordi vi hadde jobbet så hardt og det var så sent i kampen, sier Lee Bowyer.
Bowyer var 34 år i 2011, han hadde tidligere spilt i UEFA Cupen og Champions League med Leeds.
– Jeg trodde aldri at det eneste troféet jeg noensinne skulle vinne som spiller ville være med Birmingham, sier Bowyer.
– Vi var underdogs med en mil. De eneste som virkelig trodde på oss, var vi som var der, legger McLeish til.
Ingen feiring
Selv klubben trodde ikke det ville skje.
– Det er synd, hvis det var noe vi kunne ha gjort bedre, så er det festen etter kampen. Selv om vi hadde tapt, fortjente laget å ha en slags etterfest, med familie og venner. Det hadde vært det riktige å gjøre, sier Bowyer.
Det ble altså ingen bussparade for spillerne fordi byrådet i Birmingham fryktet sikkerhetsproblemer i forbindelse med feiringen.
– Ingenting ble ordnet, det var trist. Vi dro i grupper til London, tok noen drinker og det var alt. Jeg prøver å glemme det øyeblikket, fordi det var ikke et pluss fra den dagen, legger han til.
Et 3-1-tap mot West Brom uken etter sendte cup-mestrene rett tilbake til virkeligheten. Med en tredjedel igjen av sesongen handlet alt om å overleve i Premier League. Effektene av en lang cup-reise begynte å utspille seg for Birmingham-laget.
Heltene fra cupfinalen, Martins og Zigic, spilte bare to Premier League-kamper etter triumfen på grunn av skader. Bowyer mener resten av troppen ikke hadde noe mer å gi på slutten av sesongen.
– Det var ikke fordi vi ikke prøvde, jeg tror bare ikke vi kunne takle det, sier han.
Birmingham vant bare to seriekamper etter cupfinalen. Klubben ble den første Premier League-klubben som vant en stor pokal, men som rykket ned i samme sesong.
Men klubben hadde fremdeles Europa League å se frem til sesongen etter, og styret ønsket at McLeish skulle bli værende til tross for nedrykket.
Men McLeish følte at rekrutteringen i klubben ble tatt ut av hendene hans.
– Jeg ønsket ikke å jobbe under disse omstendighetene, der manageren ikke fikk det siste ordet, sier han.
Birmingham-fansen kunne ha akseptert hans avgang, men de ville ikke akseptere det som skjedde videre.
McLeish ble nemlig sjef for byrivalene Aston Villa, noe som satte sinnene i kok i den blå delen av Birmingham.
Mars 2014 – Hong Kong tingrett
I 2014 ble Birminghams eier Carson Yeung fengslet i seks år for hvitvasking av penger i Hong Kong.
Deretter fulgte tre år med etterforskning der Daniel Ivery, som jobbet i klubben på deltid, ble en kilde til informasjon for Birmingham-fansen som var naturlig nok ivrig etter å vite hva slags effekt denne skandalen ville gjøre med klubben.
Ivery hadde startet Birmingham City-bloggen «Often Partisan» flere måneder før Ligacup-finalen, men da Yeung ble arrestert samme år, skiftet bloggen fokus.
Det var åpenbart noe som ikke var helt riktig, det var problemer med å skaffe penger, sier Ivery, som sammen med Hong Kong-advokat Will Giles har skrevet boken «Haircuts & League Cups: The Rise and Fall of Carson Yeung».
Ivery forteller også at han ikke trodde Yeung var så rik som det han ga uttrykk for.
Yeung hevdet at han hadde tjent hundrevis av millioner dollar gjennom aksjehandel, forretningsforetak, frisørsalonger og gambling. Ivery begynte å samle inn informasjon fra Hong Kong-pressen gjennom Google Translate.
Bloggen, som nå handlet om eieren Yeung og hans pengesvindel, ble svært populær. En dag fikk Ivery en telefon fra en anonym person som ville at han skulle dra til Hong Kong for å overvære rettsaken.
Ivery bestemte seg for å dra.
– Mange mennesker skjønte ikke hvorfor han ble arrestert og hva han sto for retten for. Å være der ute og snakke med folk i juridisk sektor, og i Hong Kong-media gjorde at jeg kunne forklare det for folk, sier Ivery.
Reddet plassen med et nødskrik
Yeung forble majoritetsaksjonær etter sin domfellelse. Pengene sluttet å komme inn i Birmingham, og manager Lee Clark fikk i oppgave å opprettholde en tropp med et syltynt budsjett.
Tidligere bankmann Panos Pavlakis ble utnevnt til Birmingham-direktør og overtok den daglige driften av klubben.
– Det var ganske rotete. En ting jeg gjorde fra første dag, var å prøve å isolere det som foregikk i Hong Kong og det som skjedde i Storbritannia, sier Pavlakis.
– Vi hadde et budsjett på 5000 pund i uken per spiller. Vi måtte holde oss til det. Vi hentet Clayton Donaldson, men han var en spiss, så han kostet mer enn 5000 pund, så vi ga ham 7000 pund. Det betydde at vi måtte finne en annen spiller på det tidspunktet som kostet 3000 pund. Det var veldig praktisk, men det var slik vi måtte gjøre det, sier han.
I sesongens siste kamp i 2013-14 måtte Birmingham klare minst uavgjort borte mot Bolton for å unngå nedrykk til League One. Med 12 minutter igjen på klokka lå klubben under 2-0 før Zigic reduserte. Tre minutter på overtid utlignet Paul Caddis til 2-2 og Birmingham klarte seg med et nødskrik.
Med Birminghams Championship-plass sikret, hjalp Pavlakis med å styre Birmingham gjennom to år og til slutt det endelige salget til Trillion Trophy Asia i 2016.
Men problemene stoppet ikke der.
Desember 2016
– Vi hadde akkurat slått Ipswich tirsdag kveld på hjemmebane, sier tidligere Birmingham-kaptein Paul Robinson.
Birmingham-spillerne hadde en lett trening dagen etter seieren mot Ipswich. Gary Rowett, som var manager, hadde en fridag denne dagen.
– Treningen var ferdig, og vi fikk en melding fra klubbsekretæren Julia Shelton hvor hun skrev at vi måtte bli igjen. Vi satte oss på møterommet før manageren plutselig kom inn i rommet, fortsetter Robinson.
– Jeg har akkurat fått sparken gutter.
Birmingham-spillerne var sjokkerte, ifølge Robinson.
De nye eierne ønsket et større navn, og Gianfranco Zola overtok sjefsstolen. Han kom til klubben sammen med fire nye januar-signeringer. Oppgaven var å innføre en mer attraktiv spillestil for Birmingham.
Men Birmingham, som lå på sjuendeplass da Rowett fikk sparken, stupte nedover tabellen. Zola fikk sparken med tre kamper igjen av sesongen og klubben lå på 20. plass i Championship.
Harry Redknapp ble den utvalgte til å holde klubben oppe den sesongen. Den nye administrerende direktøren Xuandong Ren har senere uttalt at det var et 15-minutters møte mellom ham og Redknapp før sistnevnte takket ja til jobben.
Redknapp og Birmingham overlevde i Championship, også denne gangen på sesongens siste dag.
Deretter bestemte klubben seg for å kjøpe totalt 14 spillere i sommer-vinduet. Men etter åtte kamper inn i den nye sesongen lå Birmingham nest sist med fire poeng. Redknapp måtte gå.
Steve Cotterill, Redknapps assistent, overtok samtidig som direktør Ren lovet stabilitet. Men i mars 2018 var klubben to poeng fra sikker plass og Cotterill fikk sparken.
Birmingham klarte seg likevel til slutt og endte på 19. plass, tre poeng over nedrykk. Denne gangen var det Garry Monks tur til å holde klubben oppe på den siste dagen av sesongen.
Påfølgende sesong begynte Birmingham-fansen å se en viss sportslig stabilitet i klubben. Men i mars 2019 betalte Monks lag prisen for de dyre og mange kjøpene under Zola og Redknapp.
EFL ga Birmingham ni minuspoeng for å pådra seg et økonomisk tap på nesten 48,8 millioner pund mellom 2015 og 2018.
Monk holdt likevel klubben oppe i Championship.
Februar 2021
Denne måneden fortalte Birmingham-direktør Ren til BBC at klubben var i den aller siste fasen av økonomi-trøbbelet fra den alvorlige feilen som klubben gjorde for tre år siden.
Å bli en selvbærende klubb er Rens topprioritet som administrerende direktør, og han er fast bestemt på at klubben har den nødvendige økonomien for å overleve dersom klubben skulle rykke ned til League One denne sesongen.
Før denne sesongen ble Aitor Karanka ansatt som manager i Birmingham, men selv om det er øremerket kostnadsbesparende tiltak i hele klubben, hentet klubben spillere for i underkant av 10 millioner pund i sommervinduet.
Unveiling day at St Andrew's. Our fans will be terribly missed here, but I can promise they'll see and know the team is giving its all. #KRO 🔵 pic.twitter.com/eRSe6VNPib
— Aitor Karanka (@Karanka) August 14, 2020
Akademitrøbbel
Ren insisterer på at klubbens akademi fortsatt strever etter kategori 1-status etter forvirrende informasjon i desember.
Først publiserte klubben en pressemelding hvor det ble uttalt at det var stadig vanskelig med kostnadene i forbindelse med å trene ti aldersgrupper.
24 timer senere var klubben ute med en ny pressemelding der det ble hevdet at aldersgruppene 8-16 ville fungere som normalt mens klubben fortsatt utforsket alternativer for eldre år.
Samme måned dro Birminghams akademisjef Kristjaan Speakman fra klubben for å jobbe i Sunderland. Speakman jobbet i Birmingham i 14 år.
Denne uken fulgte akademitrener Stuart English etter, også han til Sunderland.
En uprofesjonalitet i klubben
Nevnte Paul Robinson ble Birmingham-trener etter at han la opp som fotballspiller. Han hadde ansvaret for U18-laget fram til han forlot klubben i fjor sommer.
– Ingen vet hvor fremtiden ligger for disse unge spillerne dessverre, sier Robinson.
– Jeg kjenner bare noen få trenere som er i klubben nå, da resten har dratt og gått videre til bedre ting. Jeg snakker bare med et par mennesker i klubben nå og de vet ikke. De er i mørket. De vet bokstavelig talt ikke om de har en jobb til sommeren, legger han til.
Han mener det er en uprofesjonalitet i klubben.
– Det er bare grunnleggende standarder. Å være respektfull mot alle, si hei, ha kommunikasjon med alle ansatte, for meg er det viktig. Du må ha en forbindelse med folkene i klubben, folkene på stadion, du må ha et forhold til dem fordi de jobber for Birmingham City Football Club.
Birmingham ville ikke kommentere denne påstanden, ifølge Sky Sports.
Likte du dette? Her kan du lese flere saker: