Hadde ingen planer om å bli proff. Ble likevel første nordmann i både tysk og engelsk toppdivisjon

Einar Aas er en ivrig golfer. Den tidligere fotballspilleren hyller konkurransesystemet i sporten. Foto: Privat

EKSKLUSIVT:

Saken fortsetter under videoen

Nordmannen Einar Aas ble historisk på mange vis i løpet av sin innholdsrike fotballkarriere. Men han innrømmer at den glødende interessen for fotball ikke er der den dag i dag.

Første nordmann i Bundesliga. Første målscorer i Bundesliga. Første nordmann i den engelske toppdivisjonen. Første målscorer i den engelske toppdivisjonen. Seriemester med Moss. Seier mot England i VM-kvalifiseringen.

Einar Aas hadde mildt sagt en innholdsrik fotballkarriere. Mossingen ble historisk på mange vis, men han hadde egentlig ingen planer om å bli profesjonell fotballspiller.

– Egentlig hadde jeg ikke den indre drivkrafta til å bli proff. Jeg er ikke sånn som menneske, sier 64-åringen til Britiskfotball.com.

Kunne ikke takke nei

Da selveste Bayern München kom med et tilbud på bordet, måtte Aas virkelig tenke seg om.

– Den gangen tilbudet dukket opp var jeg veldig i tvil. Jeg hadde valget om å enten spille OL-fotball eller å bli proff (OL var et amatørmesterskap den gangen, journ. anm.). Den gangen hadde jeg fryktelig lyst til å være med i OL sammen med en kameratgjeng jeg var kaptein for, sier Aas, før han fortsetter:

– Jeg må ærlig innrømme at det var et vanskelig valg, og kanskje var det en egoistisk avgjørelse å ta. Samtidig var det ikke en selvfølge at jeg skulle få noen flere tilbud fra proffklubber i utlandet. Du kunne liksom ikke si nei til Bayern München. Proffpengene var også en faktor til at jeg valgte å skrive under for klubben.

I etterkant viste det seg å være et bedre valg enn hva han kunne vite før OL i Moskva ble avholdt. På grunn av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan, ble det en internasjonal boikott av sommer-OL i 1980. Norge var blant nasjonene som var med på boikotten.

Annonse

Extra Optical

Ønsket seg vekk

Både Borussia Mönchengladbach og Feyenoord viste interesse for Aas. Men han endte altså opp i gigantklubben Bayern München.

– Jeg hadde fryktelig stor selvtillit i Norge. Det gikk jo bare en vei. Jeg hadde medgang på aller arenaer. Naiv som jeg var, forventet jeg å gli greit inn i Bayern. Det var en forskjell på spillerne, men Moss hadde også et ganske godt lag på den tida. Fra før av hadde jeg kjent på nivået gjennom landskamper. Overgangen var derfor ikke så enormt stor. Men fra å være en av de bedre spillerne i Moss, var jeg lengre ut i rekka i Bayern. Det var litt tøft. Og treneren hadde ikke så mye tillit til meg, sier han.

Han ble likevel den første nordmannen i Bundesligaen og den første norske målscoreren i ligaen. Aas omtaler tiden i Bayern som en fin periode, men det var frustrerende for mossingen å ikke spille fast på laget.

– I perioder var det greit at jeg ikke fikk spille, men noen ganger føltes det ufortjent. Etter hvert ville jeg vekk, sier han.

Det ble kun en halvannen sesong i den tyske klubben.

Flere klubber var interesserte

Først ønsket han seg tilbake til Moss, men det lot seg ikke gjøre på grunn av overgangssummen Bayern krevde. Han var også aktuell for en overgang til Hertha, men det ble det heller ikke noe av.

Etter å ha spilt seg fast på laget igjen på tampen av sesongen, ble han lagt ut for salg. Norwich, Arsenal og Nottingham Forest var alle ute etter midtstopperen, som også behersket en rolle sentralt på midtbanen.

Han bestemte seg for å trene med Arsenal i fem dager.

– Vi trente vanvittig hardt. Jeg var helt gåen etter de dagene. Treningene der var mye hardere enn i Bayern. Det var mye fysisk trening, spesielt løpetrening, sier han.

Men det ble ingen overgang til London-klubben. Under en av treningene tapte han en løpeduell med John Devine og Kenny Sansom. I dag tror Aas at det var en av årsakene til at han ikke var ønsket i Arsenal. Etter treningsdagene der returnerte han til Bayern igjen.

«Skulle heve nivået på britisk fotball»

Den dagen han og agenten skulle møte Norwich, måtte klubben plutselig utsette møtet. Dermed gikk ferden videre til Nottingham, som også ønsket å møte Aas. Der møtte han Brian Clough og Peter Taylor.

– Først spurte Brian om jeg hadde kjæreste, noe jeg sa at jeg hadde. Deretter spurte han om kjæresten hadde tenkt å flytte til England, det sa jeg også ja til. Deretter lurte han på hvordan forholdet mitt til foreldrene mine var. Da kunne jeg fortelle at det var helt supert og at de var verdens beste foreldre. Etter det snudde han seg og sa: «He’s the man, we will buy him», forteller Aas og smiler.

Etterpå spurte Clough om han visste om noen av spillerne på Nottingham. Som en anglofil nordmann kunne Aas ramse opp hele laget, noe som også slo positivt ut.

Å få arbeidstillatelse var imidlertid ikke så enkelt den gangen. Derfor måtte det være en svært god grunn for at Aas skulle få innfridd ønsket om å spille for klubben.

– Begrunnelsen var at jeg skulle heve nivået på britisk fotball. Det var store ord, men uten en slik begrunnelse hadde jeg antageligvis ikke fått arbeidstillatelse, sier han.

Ble kaptein på laget

Halvveis i 1980/1981-sesongen ble han også klar for Nottingham, der han fort ble en nøkkelspiller.

– John McGovern var kaptein på den tida, men han var ikke alltid god nok for troppen. Da vi satt på bussen på vei til kamp, var ikke McGovern med. Det ble pratet om hvem som skulle være kaptein, og vi hadde jo mange store navn i troppen. Viv Anderson, Peter Shilton og Trevor Francis for å nevne noen. Plutselig begynte flere av spillerne å si at jeg kom til å bli kaptein, noe jeg holdt på å le meg i hjel av. Da vi var i garderoben før kamp, visste vi ingenting om hvem som skulle være kaptein. Plutselig sier Clough til meg: «Bring the lads on!». Da svarte jeg: «What do you mean?». Clough så på meg og sa: «You don’t want to be the captain?». Da skjønte jeg at her var det bare å få med seg gutta ut på banen, forteller han.

Skrekkskaden som ødela proffeventyret

Likevel ble ikke eventyret langvarig for Aas. Opp gjennom årene hadde han fått seg en god del smeller i ankelen. I samme kamp som han debuterte som kaptein, skjedde det som absolutt ikke skulle skje.

– Mot Sunderland i november 1981 spilte vi på et gressteppe som hadde en frossen hinne. Vi spilte med lange rugbyknotter. Jeg skulle skjerme ballen til Peter Shilton i det jeg trådde foten innover. Da satte støvelen igjen med beine mitt, mens jeg løp videre. Fotbladet fulgte ikke med, slik at jeg brakk skinnbeinet. I tillegg røk flere leddbånd. Vi hadde kun spilt i noen få minutter. Jeg prøvde å reise meg, men det var ikke noe å stå på lengre. Jeg var dødsfortvilet, sier han.

Ble seriemester med Moss

Det tok nesten tre år før han ble frisk igjen. Han returnerte til Moss og i 1987 ble han seriemester med klubben.

– Nils Arne Eggen tok oss opp fra nivå to i 1986, før vi vant serien i 1987. Egentlig var vi tippet nord og ned, men vi hadde et godt lag. Nils Arne hadde en fotballfilosofi som passet oss glimrende. Vi slo Molde i seriefinalen. En av bestekompisene mine fra landslaget, Åge Hareide, spilte for Molde den gangen. Det var spesielt, forteller Aas.

Likevel setter han opprykket med Moss i 1976 som det største i karrieren.

– Det var en av de flotteste opplevelsene jeg har hatt, kanskje den aller største. Den gangen var det lenge siden Moss hadde vært på et så høyt nivå. Vi var en kameratgjeng som klarte det sammen. Seriemesterskapet i 1987 var også veldig spesielt, sier han.

Derfor har han holdt seg unna fotballen

Aas har knapt vært involvert i fotball etter at han la opp i 1987.

– Jeg har vært veldig lite involvert. Et par ganger har jeg stilt opp for Moss i krisetider, uten at vi klarte å unngå nedrykk. Jeg var også hjelpetrener for Per Mathias Høgmo i et par år på 90-tallet. Men jeg har ikke den glødende interessen for fotball. Jeg er ikke uinteressert, men jeg er heller ikke en ihuga fotballperson, sier han.

Han holder imidlertid et øye med klubbene han har spilt for, nemlig Moss, Bayern München og Nottingham Forest. I tillegg er han Leeds United-fan, noe han har vært siden slutten av 1960-tallet.

– De hadde et utrolig bra lag og fine drakter. Vi slo Leeds på City Ground høsten 1981. Jeg tenkte jo mitt den gangen. Det var spesielt for meg. Men jeg sa ingenting om at jeg var Leeds-supporter i garderoben, sier han.

I dag har han ikke særlig kontakt med gamle lagkamerater i Bayern og Nottingham. Han har imidlertid vært noen turer til Tyskland og England for å se kamper.

– Jeg har hatt litt kontakt med et par stykker i Tyskland. Men jeg er kanskje litt introvert og oppsøker ikke gamle ting, forteller Aas.

Nærmer seg pensjonsalder

Til daglig jobber han i Sparebank1 Østfold Akershus. Der har han vært siden 1985. De siste tjue åra har han jobbet som eiendomsforvalter.

– Nå nærmer jeg med pensjonsalder. I løpet av et års tid takker jeg for meg her. Nå håper jeg koronaen gir seg, slik at vi kan bruke mye tid i leiligheten vår i Spania. Da blir det nok mye golf. Det er enormt fint konkurransesystem. Du kan konkurrere mot deg selv og alle andre på grunn av handicapsystemet. Det trigger meg, sier han.

Aas fyller 65 år i høst. Totalt ble det 13 kamper for Bayern München og 21 kamper for Nottingham Forest.